Prosessutslipp er klimagassutslipp som oppstår fra selve den industrielle eller kjemiske prosessen i en produksjon, og ikke fra forbrenning av drivstoff for å skaffe energi. Det betyr at gassene slippes ut som en direkte følge av at et materiale omdannes, ikke fordi noe brennes for å lage varme eller strøm. Dette skillet er viktig, fordi prosessutslipp ofte er vanskeligere å kutte enn vanlige energiutslipp.

Et enkelt bilde er dette: Når en fabrikk brenner gass for å varme opp en ovn, er det et energiutslipp. Men hvis råstoffet inne i ovnen avgir CO2 fordi det endrer kjemisk sammensetning, er det et prosessutslipp. Den samme fabrikken kan altså ha begge typer utslipp samtidig, og de må håndteres på forskjellige måter.

Prosessutslipp er særlig relevant i tungindustri som sement, kalk, aluminium, gjødsel og metaller. Det er også relevant i jordbruk og avfall, der utslippene kommer fra biologiske og kjemiske prosesser. For å forstå hvor utslippene kommer fra i Norge, er prosessutslipp en viktig brikke, og henger tett sammen med hva klimagasser er.

Forskjellen på prosessutslipp og energiutslipp

Klimagassutslipp fra industri deles ofte i to hovedtyper. Energiutslipp kommer fra forbrenning av fossile brensler for å skaffe varme, kraft eller bevegelse. Prosessutslipp kommer fra selve omdanningen av råstoffer i produksjonen, uavhengig av hvordan energien skaffes.

Forskjellen har stor praktisk betydning. Et energiutslipp kan i mange tilfeller kuttes ved å bytte energikilde, for eksempel fra olje og gass til fornybar strøm. Et prosessutslipp forsvinner derimot ikke selv om fabrikken går på ren strøm, fordi gassen frigjøres fra råstoffet og ikke fra brenselet. Det er nettopp derfor prosessutslipp regnes som noen av de vanskeligste utslippene å fjerne.

Et godt eksempel er sementproduksjon. Selv om hele fabrikken skulle gå på fornybar energi, vil kalksteinen fortsatt avgi CO2 når den varmes opp og endres kjemisk. Den delen av utslippet er et prosessutslipp, og det krever andre løsninger enn å bare bytte energikilde.

Hvorfor oppstår prosessutslipp?

Prosessutslipp oppstår fordi mange industrielle prosesser bygger på kjemiske reaksjoner som frigjør gasser. Når et råstoff brytes ned, omdannes eller reagerer med andre stoffer, kan klimagasser som CO2 være et direkte resultat av reaksjonen. Gassen er altså ikke et biprodukt av oppvarmingen, men av selve forvandlingen av materialet.

I noen prosesser brukes karbon bevisst som en del av reaksjonen, for eksempel for å fjerne oksygen fra et metall. Da blir karbonet til CO2 som en uunngåelig del av kjemien. I andre prosesser, som i sement og kalk, sitter karbonet allerede bundet i råstoffet og slippes ut når materialet varmes opp.

Dette betyr at prosessutslipp er knyttet til hva som faktisk lages og hvilke råstoffer som brukes. For å kutte slike utslipp må man ofte endre selve oppskriften, bytte råstoff, fange gassen som slippes ut, eller finne helt nye produksjonsmetoder.

Viktige kilder til prosessutslipp

Prosessutslipp kommer fra flere deler av industrien og samfunnet. Noen kilder er rene industriprosesser, mens andre er biologiske prosesser i jordbruk og avfall. Tabellen under viser noen av de viktigste kildene og hvorfor de gir prosessutslipp.

Kilde Hovedgass Hvorfor det er et prosessutslipp
Sement og kalk CO2 Kalkstein avgir CO2 når den varmes opp og omdannes kjemisk.
Aluminium CO2 og fluorholdige gasser Karbon i anodene forbrukes i prosessen, og det kan dannes sterke fluorgasser.
Stål og metaller CO2 Karbon brukes for å fjerne oksygen fra malmen, og blir til CO2.
Gjødsel og kjemisk industri CO2 og lystgass Kjemiske reaksjoner i produksjonen frigjør klimagasser direkte.
Jordbruk Metan og lystgass Fordøyelse hos husdyr og prosesser i jord avgir klimagasser.
Avfall Metan Organisk materiale brytes ned uten oksygen og danner metan.

Som tabellen viser, er ikke prosessutslipp én enkelt ting. Det er en samlebetegnelse for utslipp som henger sammen med selve prosessen, enten den er industriell, kjemisk eller biologisk. Derfor brukes ofte CO2-ekvivalenter for å sammenligne effekten av de ulike gassene.

Sement: det klassiske eksempelet på prosessutslipp

Sement er kanskje det tydeligste eksempelet på prosessutslipp. Hovedråstoffet er kalkstein, som i hovedsak består av kalsiumkarbonat. Når kalksteinen varmes opp i en ovn, omdannes den til kalk, og i denne prosessen frigjøres CO2 som har vært bundet i steinen. Dette skjer helt uavhengig av hvilket brensel ovnen bruker.

Sementproduksjon har derfor to typer utslipp samtidig. Den ene delen kommer fra energien som trengs for å varme opp ovnen. Den andre delen er prosessutslippet fra selve kalksteinen. En stor andel av sementens klimaavtrykk skyldes nettopp denne kjemiske frigjøringen av CO2, og den kan ikke fjernes bare ved å bytte energikilde.

Det er en viktig grunn til at sement og betong får mye oppmerksomhet i klimasammenheng. Verden bruker enorme mengder betong, og selv om hver enkelt fabrikk effektiviseres, gjenstår prosessutslippet så lenge produksjonen bygger på kalkstein. Derfor jobbes det med karbonfangst, nye sementtyper og mer effektiv bruk av betong.

Hvorfor er prosessutslipp så vanskelige å kutte?

Prosessutslipp regnes blant de vanskeligste utslippene å fjerne, og grunnen er at de er bundet til selve produksjonen. For energiutslipp finnes det ofte et tydelig alternativ, nemlig å bytte fra fossil til fornybar energi. For prosessutslipp finnes det ikke alltid en like enkel løsning, fordi gassen kommer fra råstoffet eller den kjemiske reaksjonen.

Det betyr at vanlige klimatiltak som mer fornybar strøm eller bedre energieffektivitet ikke nødvendigvis kutter prosessutslippene. Man må i stedet gå inn i selve prosessen. Det kan bety å fange CO2 før den slippes ut, bytte til andre råstoffer, utvikle nye produksjonsmetoder, eller redusere hvor mye av produktet samfunnet trenger.

Dette er en av grunnene til at tungindustri står sentralt i diskusjonen om netto nullutslipp. Noen prosessutslipp er så vanskelige å fjerne helt at de regnes som kandidater for karbonfangst og lagring, eller for varig restutslipp som må veies opp på andre måter.

Karbonfangst og nye løsninger

Fordi prosessutslipp er vanskelige å unngå, satses det mye på karbonfangst og lagring for tungindustri. Ideen er å fange CO2-en der den oppstår, for eksempel i en sement- eller avfallsfabrikk, og lagre den trygt i stedet for å slippe den ut i atmosfæren. I Norge er karbonfangst ved sementfabrikken i Brevik et kjent eksempel på et slikt prosjekt.

Andre løsninger handler om å endre selve produksjonen. Det kan være nye råstoffer som gir mindre prosessutslipp, andre kjemiske metoder, eller bruk av hydrogen i stedet for karbon i enkelte industriprosesser. Mye av dette er fortsatt under utvikling, og det er ofte kostbart og energikrevende.

I tillegg kan man redusere behovet. Hvis vi bruker materialer mer effektivt, gjenbruker mer og bygger smartere, trenger vi mindre ny produksjon. Da blir det også mindre prosessutslipp totalt. Å unngå et utslipp er nesten alltid bedre enn å forsøke å fjerne det etterpå.

Prosessutslipp i Norge

Prosessutslipp er en viktig del av det norske utslippsbildet, fordi Norge har mye kraftkrevende industri. Sement, aluminium, ferrolegeringer og annen metallindustri er eksempler på næringer der prosessutslipp utgjør en betydelig del av klimagassutslippene. Dette er industri som ofte ligger langs kysten og bruker mye energi.

Et særtrekk ved Norge er at mye av strømmen er fornybar. Det betyr at en del av industrien allerede har lave energiutslipp fra strømbruken sin. Men prosessutslippene gjenstår, fordi de kommer fra råstoffene og reaksjonene, ikke fra strømmen. Derfor blir nettopp prosessutslipp en av de store utfordringene når Norge skal kutte mer.

Hvis du vil se hvordan dette passer inn i helheten, gir artiklene om hvor norske klimagassutslipp kommer fra og hva vi slipper ut mest av i Norge et bredere bilde.

Prosessutslipp fra jordbruk og avfall

Prosessutslipp handler ikke bare om industri. I jordbruket oppstår klimagasser fra biologiske prosesser. Husdyr som storfe og sau slipper ut metan gjennom fordøyelsen, og jord som gjødsles kan avgi lystgass. Disse utslippene kommer ikke fra forbrenning av drivstoff, men fra naturlige og kjemiske prosesser, og regnes derfor som en form for prosessutslipp.

Også avfall gir slike utslipp. Når organisk materiale brytes ned uten nok oksygen, for eksempel på et deponi, dannes metan. Dette er en kraftig klimagass, og det er en av grunnene til at metan er en så viktig klimagass å ta tak i.

Dette viser at prosessutslipp er et bredt begrep. Det dekker alt fra kjemien i en sementovn til fordøyelsen hos en ku. Det de har til felles, er at utslippet er knyttet til selve prosessen, og ikke til energibruken alene.

Hvorfor er prosessutslipp viktig å forstå?

Å forstå prosessutslipp gjør det lettere å forstå hvorfor klimaarbeid er mer komplisert enn bare å bytte til fornybar energi. Mange tror at fornybar strøm løser alt, men prosessutslippene viser at en del utslipp henger sammen med selve produksjonen av varer vi bruker hver dag, som betong, metaller, mat og gjødsel.

Det betyr at klimatiltak må treffe både energibruk og produksjon. Vi trenger ren energi, men vi trenger også nye industriprosesser, karbonfangst, smartere materialbruk og mindre sløsing. Når vi ser på et produkts karbonavtrykk, er prosessutslipp ofte en stor og skjult del av regnestykket.

For vanlige folk er ikke poenget å løse industriens utslipp alene, men å forstå at valgene våre henger sammen med produksjon. Når vi bruker materialer lenger, gjenbruker mer og kaster mindre, bidrar vi indirekte til at det trengs mindre ny produksjon, og dermed mindre prosessutslipp.

En enkel forklaring

Prosessutslipp er klimagassutslipp som kommer fra selve den industrielle eller kjemiske prosessen, ikke fra forbrenning av drivstoff. De oppstår når et råstoff omdannes, som når kalkstein blir til sement og avgir CO2, eller når husdyr og jord avgir metan og lystgass.

Det som gjør prosessutslipp spesielt, er at de ikke forsvinner selv om man bytter til fornybar energi. Gassen kommer fra råstoffet og reaksjonen, ikke fra brenselet. Derfor må slike utslipp kuttes med andre metoder, som karbonfangst, nye råstoffer, nye prosesser og mer effektiv bruk av materialer.

Hvis du skal huske én ting, er det dette: Energiutslipp handler om hvordan vi skaffer energi, mens prosessutslipp handler om hva vi lager og hvordan det lages. Begge må kuttes for å nå klimamålene, men prosessutslippene er ofte de vanskeligste å bli kvitt.